Hun: Vil du ha lunsj? Jeg: Gratis mat? Klart det, jeg kommer!

Jeg hadde egentlig ikke trodd at scrollingen min gjennom Facebookgruppene Gründerklubben og Jentesjef skulle ende opp i stua til Heidi Huse Myrmo. Men sånn ble det. Vi som etablerer virksomheter leter konstant etter inspirasjon og er raske på labben i de gruppene som engasjerer oss. Er det noe nyttig å plukke opp, så er vi ikke langt unna. Gratis kunnskap er gull. Det var sånn jeg kom over denne engasjerte grunnleggeren av Bryllupshjelperen.no.

De fleste av oss scrollerne er nok litt fluer på veggen og nyter mer enn vi yter, men sånn er ikke Heidi. Hun kommenterer, veileder og tar debatten når det er nødvendig. Hun går den ekstra mila for å hjelpe andre gründere. Hun bryr seg tydelig om kollegaene sine, som ikke egentlig er kollegaer, men selvstendige næringsdrivende i andre bransjer.

Sånne folk med hjertet ute på en stilk i det man driver med. Folk som lever og ånder for det de gjør. Det Heidi bidrar med der er ikke bare klokt, men også fylt med omtanke og nestekjærlighet. Henne ville jeg prate med. Og det fikk jeg.

I et rolig nabolag på Vollen i Asker finner jeg gründeren blid som ei sol i døra. Hun er tydelig vant med å fortelle sin historie, så her var det bare å hoste opp notatblokka i en fei. Vi hadde jo ikke møttes før, så det var full story og hele karrieren på inn- og utpust. Hvordan veien så ut før hun bestemte seg for å iverksette forretningsidéen sin.

Med full tillit delte hun hvordan hun opplevde å være ung leder for mer erfarne og ganske mye eldre kollegaer. I etterpåklokskapens tegn innser hun at de nok var temmelig rause med henne. De tillot henne å være den litt overivrige spirrevippen med idéoverskudd og prestasjonsglede. Men kanskje var det denne erfaringen som gjorde at hun fikk rom til å utvikle seg. Hun fikk lov til både å ha suksess og feile. Jeg tror at denne respekten fra seniorene var helt uvurderlig og antakeligvis en tidlig spore til at Heidi ble så trygg på egne evner.

Hun delte også med meg den erfaringen hun fikk som den irriterende «vanskelige» lederen for kundeservice i en organisasjon full av ja-mennesker/selgere. De solgte og lovte, men ble det for mye så sa Heidi nei. Hun visste at det ville komme bedriften til gode til slutt. Leveransen er eksamen, ikke innsalget. Men det er tøft å være den kjipe festbremsen. Man blir ikke den mest populære kollegaen av sånt.

Da Heidi skulle gifte seg koblet jobberfaringen inn. Hun lette etter en app eller verktøy som kunne styre alt det praktiske. Slik at hun kunne nyte planleggingen med lave skuldre. Men det fantes jo ikke. Ingen hadde satset på dette før henne. Kunne det virkelig være sant? At hun skulle få være den første til å utvikle en sånn genial idé? Sånn ble bryllupshjelperen.no til.

Hun hadde jo jobbet med alt det som skulle til før. Digitalisering, bygget hjemmeside, laget gode systemer for oppfølging, bygget databaser for å erstatte excel, ledet prosjekter og sørget for at helheten stemmer. Denne kunnskapen tok hun med seg og utviklet et prosjektverktøy for bryllupsplanlegging.

Det hun ikke forteller om er hvor mange netter hun har ligget og grublet over om valget å starte eget var det rette, eller hvor mange ganger hun har blitt frustrert over leverandører som ikke gjør som de sier, eller hvor ensomt det til tider er å drive for seg selv. Det bare mistenker jeg er tilfelle for henne som for så mange andre gründere.

Heidi er nemlig en uredd, bevisst, reflektert og dyktig gründer. Hun ser mulighetene fremfor hindringene, og tør å si i fra hvis noe er urettferdig. Hun kaster seg uti nye ting med målbevisstheten til stupedama (du husker vel pastillesken?). Ser seg ikke tilbake. En sånn som lener seg fremover når det begynner å gå fort, ikke bakover.

Kanskje var det treningen som ligger i det å ta en stor mengde «kalde» salgssamtaler som ga grobunn for den hun er i dag. Eller kanskje var det å stå stødig i stormen når selgerne sa ja og hun måtte si nei. Eller kanskje er det hennes evne til å alltid ønske å forbedre måten man jobber på. «Det er jo ikke noe gøy å være tilfreds», sier hun med et lurt smil. «Jeg er nok aldri helt tilfreds. Da leter jeg videre etter smartere måter å løse oppgaven på. Sørger for å effektivisere». Men som hun sier, «dette er en maraton, ikke spurt. Jeg kan ikke jobbe meg i hjel.»

«Det er jo ikke noe gøy å være tilfreds»

I jakten på investorer har Heidi fått seg noen overraskelser underveis. Hun frykter at konseptet ikke fremstår «sexy» nok for det tech-fokuserte startup miljøet i Oslo. Erfaringen så langt er at brukerne av konseptet ofte forstår verdien mye raskere enn finansmiljøet. Det har ført til at hun nå begynner å lete etter investorer i sitt eget publikum. Og veldig gjerne kvinnelige investorer.

Jeg vil derfor avslutte med en oppfordring til alle lesere av denne bloggen: Hvis du kan tenke deg å satse noen kroner på et spennende norsk konsept drevet at en engasjert og dyktig kvinne, så ta kontakt med Heidi på post@bryllupshjelperen.no Hun er ujålete, hardtarbeidende, genuint glad på andres vegne, en sånn god venn som står der i ryggen din og kjemper for deg, og ikke bare står og ser på. En sånn leder som alle vil ha. Hun inspirerer meg.

– Gunn Brennhaugen, Rosasnipp, 2. nov 2018

Stupedama III av Rino Larsen, www.rinolarsen.no

Kunstneren Rino Larsen sier om bildet sitt at Stupedama symboliserer det å våge, tørre utfordre seg selv og ikke gå gjennom livet uten å våge å følge drømmen.

Publisert med tillatelse fra kunstneren.

https://www.instagram.com/rinolarsen/?hl=nb

https://www.artgate.no/kunst/rino-larsen/rino-larsen-stupedama-iii/