fbpx

Foto: Gunn Brennhaugen, Leverage AS

«Den som tier samtykker ikke»

– Myriam Bjerkli i samtale med Gunn Brennhaugen om livet, forfatterskap, gründerrollen og stemmer som ikke skal temmes

På vinterens så langt kaldeste dag kom Myriam til Lillestrøm. Vi tuslet sammen nedover Storgata og hakket tenner mens vi delte småhistorier fra livene våre. Jeg forsto raskt at dette er en dame med et fyldig arkiv og at hun har vært ute en vinterdag før. Hun har sett mye, opplevd mye. Det hun sier har tyngde fordi hun vet. Den akkumulert klokskapen som skyldes både gode og vonde opplevelser skinner igjennom i vår småprat. Småpraten beveget seg raskt over i god samtale. I en tid hvor vi ønsker oss flere kvinnelige rollemodeller vil jeg gi dere en ny, Myriam Bjerkli. Hun er forfatter av 5 (snart 6) bøker, driver eget forlag som har utgitt tett oppunder 300 bøker, er frilansjournalist, selger og fotograf.

Myriams interesse for gode historier virker nærmest medfødt. Som barn tilbrakte hun timevis med å lese bøker. Da hun som barn bodde i Asker var det ingenting som kom i veien for hennes ukentlige turer på biblioteket. Hverken det faktum at hun måtte gå flere kilometer alene for å komme seg dit, eller at bibliotekarene sensurerte hvilke bøker hun fikk lov til å lese. Bøkene var livet. Hun fikk låne syv bøker hver gang. Selv om maksimalt antall egentlig var tre. De forsto hvor viktig det var for henne.

Familien flyttet mye, og hun måtte bytte skole fem ganger. Alt var ikke enkelt. Hun vokste opp med en alenemor og bodde i blokk. På den tiden var det stigmatiserende. Ordet lausunge levde fremdeles på begynnelsen av 70-tallet.

«Bøkene var mine venner», sier Myriam. «Der fant jeg ut at verden var urettferdig og at mange andre hadde det langt verre enn meg.»

Myriam forteller med smil om munnen at hun leste Onkel Toms hytte da hun var 7-8 år. Jeg mistenker at brillene hadde falt litt for langt ned på nesa til bibliotekaren den dagen og sensuren glapp.

Foto: Ane Cathrine Buck / Buck Studio

Det å snakke med Myriam er virkelig en fryd. Hun er åpenhjertig, har mange ord og en herlig fortellerglede. Årsaken til at hun startet et eget forlag, LiV (Litteratur i Vestfold) viser en helt spesiell side ved henne. Stahet kombinert med fryktløshet, ispedd rikelig med nestekjærlighet. La meg forklare.

Hun reiste til Gambia i 2010. Da hun kom hjem bestemte hun seg for å skrive bok med reiseskildringer fra landet. I Gambia hadde hun besøkt en skole drevet av en poliorammet mann. Skolen er for de som ikke har råd til å kjøpe skolebøker, utstyr og uniformer, noe man må dekke selv for å kunne gå på skole i landet. Hun bestemte seg for å bruke boken som et middel for å hjelpe til, men Gyldendal syntes ikke ideen om å gi ut en bok der hele overskuddet skulle gå til en gambisk skole var spesielt god. Derfor startet Myriam sitt eget forlag og gjennomførte prosjektet på egen hånd. De ca. 30 tusen kronene i overskudd høres kanskje ikke ut som store penger her i Norge, men de har hjulpet mange gambiske skoleelever i ettertid. Og her hjemme ble et nytt frø sådd. Et forlag som skulle bli inkubator for andres drømmer.

Hun er ikke bare en historieforteller, men også en som forstår og bidrar inn i en annens historie. En som aksepterer annerledesheten. Hun er en person som setter sitt eget verdensbilde til side og virkelig lytter. Jeg kjenner at jeg fort kan falle for fristelsen å bare snakke om mine greier, men må ta meg i det. Oi, for en egenskap det må være å ha i jobben som forlegger.  En forvalter av andres drømmer.

Det overrasket meg derfor ikke da hun fortalte om hvordan hun skrev sin senest utgitte bok, Lille Linerle.

«Mari bare kom til meg», sier hun. «Hun sto øverst i en kjellertrapp, på bunnen av trappa lå det en kurv med kattunger. Jeg så henne gå ned for å kose med kattene, da kjellerluken ble lukket over henne. Det var som å se en film. Mari var med meg i 13 år før boken ble utgitt».

«I 13 år?» undret jeg høyt.

«Ja, jeg valgte å ikke gi ut boka da den var ferdig fordi det var samtidig som Natascha Kampusch-saken dukket opp. Det føltes alt for vondt, nesten spekulativt. Jeg måtte vente.»

Boka ble først utgitt i 2017. Den fikk veldig god kritikk. Dagbladet skrev:

 

«Bjerkli har et gjennomarbeidet språk med flyt og variasjon … Hun skildrer med overbevisning det gruoppvekkende forholdet som utvikler seg mellom overgriper og offer og de mest avskyelige scenene er antydet i hjerteskjærende bilder … Det kan lett bli spekulativt, spesielt fordi Maris uhyggelige tilværelse i den mørke kjelleren er sett med sjuåringens blikk og språk. En vanskelig balanse som Bjerkli faktisk klarer å holde …

 

Cathrine Krøger, 8. april 2017. Les hele anmeldelsen her:

https://www.dagbladet.no/kultur/myriam-bjerkli-debuterer-med-uhyggelig-thriller-med-en-kontroversiell-avslutning/67470417

Etter nå å ha lest boken, som er en mørk historie med virkelighetens grelle ytterkanter på agendaen, kan jeg bare si: Myriam er en rågod forfatter og historieforteller av de sjeldne.

«Alle forfattere er løgnere», sier hun plutselig.

Jeg skvetter litt til, men forstår raskt at Myriams sans for å håndtere fakta korrekt er godt utviklet. Løgnen handler nok egentlig om forfatterens kreative frihet til å omskrive virkeligheten.

«Jeg har ikke noe ferdig plott når jeg begynner å skrive, jeg vet ikke hva som skal skje, jeg bare lar det komme. Det blir faktisk litt kjedeligere når jeg vet hvordan det ender.»

Det aner meg at bokens tema er en hjertesak for Myriam og får det raskt bekreftet.

«Det er trist, men for jenter og kvinner er det ikke noe sted som er farligere enn hjemmet. Der de egentlig burde vært aller tryggest …»

 

Få antrekksforslag, stylingtips eller blogginnlegg om kvinner som inspirerer, følg Leverage.no på Facebook

https://www.facebook.com/leverage.no/

«De fleste menn er selvfølgelig helt ålreite og oppfører seg anstendig, men det er likevel altfor mange som ikke gjør det. Det mest overraskende for meg med #Metoo-kampanjen er at ikke alle visste at det var sånn. Særlig før. Da var jo en del av de overtrampene vi snakker om nå, helt vanlige. Jeg håper kampanjen har bidratt til at det blir annerledes framover.»

Er du feminist?

«Ja, jeg er feminist, riktignok ikke helt typen som går i tog 8. mars, men jeg mener vi burde hedre alle de som har gått foran og kjempet for kvinners rettigheter Det er de vi har å takke for at vi har friheten og mulighetene vi har i dag. Selv om det fremdeles står endel igjen før vi er helt likestilte. f.eks når det gjelder inntekt og makt.»

 

Veggen på kontoret til Myriam

 

Det er lettere enn noensinne å dele sine meninger og innhold på nett. Hun ser dessverre altfor ofte at unge kvinner trekker seg fra debattene på grunn av nettrollene.

«Vi mister mange dyktige damer fordi debatten er blitt så brutal. Kvinner generelt er kanskje også mer følsomme, mer sårbare for negative tilbakemeldinger enn menn. Vi ser at mange kvinner trekker seg vekk fra det offentlige ordskiftet, og det er synd. Selv fikk jeg fikk mye hets i VG-blogg for noen år tilbake. Ble kalt mye rart. Mye usaklig. Mest av norske sinte hvite menn».

Så hva skal vi gjøre med kommentarfeltene?

«Vi må bli mer opptatt av fakta og slutte å dele ukritisk.  Sjekke kildene, unngå å gjenfortelle løgner og statistikk som er tolket feil. Administratorrollen må forbedres. Grove overtramp, rasisme og sexistiske kommentarer må fjernes, slik at nett-trollene skjønner at de må begrense seg. Jeg liker å diskutere, også med folk jeg er uenig i, det kan være lærerikt. Men som det er nå, koster det mer enn det smaker.»

 

“Jeg synes vi bør bli flinkere til å gi litt mer faen.”

Foto: Ane Cathrine Buck / Buck Studio

 

Hva er ditt beste råd til kvinner?

«Jeg vet ikke om jeg er den rette til å gi råd, men jeg synes vi bør bli flinkere til å gi litt mer faen. Vi trenger ikke å være perfekte på alle områder. Velge ut det som er viktig for oss selv, legge lista litt lavere på det andre. Være snillere med oss selv og med hverandre. Gi hverandre større slingringsmonn. Vi trenger ikke å oppdra hverandre.»

Myriam er ikke opptatt av å snakke om penger, men et enkelt googlesøk viser at Forlagshuset fra 2012 til 2017 har totalt drøye 20 millioner i driftsinntekter og hele tiden har gått i pluss. Til nå, pr 31.12.17 har forlaget hatt et overskudd på rundt 1.8 millioner, etter at lønn og royalty er utbetalt. Med historiefortelling, hjertevarme og gode instinkter som styrepinne. Det må jo være lov å la seg inspirere av denne damen.

Et siste tips fra Myriam er at hvis du først skal kaste deg utpå og være gründer, så begynn med noe du elsker å gjøre. Da er det verd det, uansett hvordan det går økonomisk.

– Gunn Brennhaugen, Rosasnipp, 17. des 2018

Les mer om Myriam her: 

http://www.myriam.no/

 

Boka Lille Linerle kan du kjøpe her: 

http://forlagshusetivestfold.no/nettbutikk/skjonnlitteratur/lille-linerle

 

Click here to add your own text